I samtale med forelderen

Hvordan starte samtalen?

​

Forslag til formulering: «Forskning viser at når en av foreldrene har rusproblem eller psykisk sykdom, oppleves dette som en utrygg og uforutsigbar situasjon av de fleste barn. Mange forteller i voksen alder at dersom de hadde fått informasjon om problemene og riktig hjelp for sin egen del når de var barn ville deres «verden» vært mye enklere. Som du kanskje vet har helsepersonell plikt til bidra til at barnet ditt får informasjon og nødvendig oppfølging når du er syk. Derfor har vi faste rutiner hos oss og vi snakker med alle som er foreldre om barna deres»

​

Be forelderen fortelle om barnet

​

«Kan du fortelle meg litt om (si navnet på barnet)?»

 

«Kan du fortelle litt om hva barnet ditt liker å holde på med?»

 

«Hvordan trives barnet ditt i barnehage/ skole?»

 

«Pleier barnet ditt å ha med venner hjem?»

​

«Hvordan opplever du at barnet ditt viser følelser?»

 

«Hvordan opplever du forholdet ditt til barnet?»

​

«Hvordan tror du barnet ditt vil beskrive forholdet sitt til deg?»

 

«Hvem opplever du at barnet har tillit til?» (For eksempel: Hvis barnet opplever noe vanskelig på skolen i morgen, hvem vil barnet ta kontakt med da?)

 

 «Har du bekymringer for barnet?»

 

Prøv å få forståelse av forelderens kjennskap til og relasjon til barnet, samt evne til å ta barnets perspektiv.

​

Hva vet barnet om forelderens situasjon?

​

Reflekterer sammen med forelderen:

«Hvordan har dere snakket om rusproblemet, sykdommen din, i familien?»

 

«Hva tror du barnet ditt kjenner til og har lagt merke til når det gjelder problemene dine?»

 

«Hvordan tror du rusmiddelbruken,

sykdommen din, har påvirket barnet ditt?»

 

«Hva pleier barnet ditt å gjøre når du har rusepisoder, angst, er deprimert?»

 

«Har barnet ditt sagt noe eller spurt om noe, vedrørende atferden din eller hvordan det er hjemme?»

 

«Har du merket at barnet ditt har spesielle reaksjoner eller atferd som du knytter til familiesituasjonen?»

​